Close
Hvordan takle og forstå usikkerhet kan være forvirrende for de fleste. Fordi det er såpass ubehagelig vil vi helst ikke føle oss usikre. Livsveiledning kan hjelpe deg å sortere. For hva om du kan lære å tåle virringen, så du får et nødvendig pusterom til ettertanke? For den varsler at noe ikke er som skal være.

Usikkerhet – ditt oppvåkningskall

Hvorfor er mennesker usikre, kom opp som et stort spørsmål under en samtale i disse mørketider. Ingen vil føle seg utrygg, alle kjenner på det i forskjellige sammenhenger, og vi skjuler det som best vi evner. Folk vil gjerne bli kvitt usikkerhet. Men, vil du virkelig bli kvitt din egen indre varsellampe, ditt skreddersydde signalsystem, som gir mulighet for dypere indre lytting? Usikkerhet er vår varselklokke, og vår sikkerhet for balanse.

Angivelig er vi bare 0.001 % forandret fra den gang vi bodde i huler. Som samlere og jegere var vi fullstendig avhengige av hverandre, normene var usagte og forstått av alle, kodene kjente, og sanksjonene ga klare rammer for det aksepterte. Gruppen var enheten - uten samholdet kunne man ikke eksistere. Trygghet og overlevelse var betinget av alle hulens beboere. Vårt råferske konsept om individualitet, egne meninger og muligheter er ennå i sine unge dager. I dag har vi et mareritt av frihet uten grenser til å finne opp hjulet, skape vår egen mix av religion, kle oss så vi markerer hvor ”unike” vi er, eller tvert imot for fronte hvem vi hører hjemme med. Livene våre portreteres i snaps og kjappe tekster om vår lykke/styrke/hell på digitale plattformer, som knapt fantes for bare 15 år siden. Og, i ryggmargen sitter programeringen at uten bekreftelse fra stammen, våre likesinnende, så vet vi ikke hvem vi er. Vi ”finnes ikke”. Om de kjempet for å overleve for millioner år siden, vil jeg ikke si det psyko-sosialt er blitt noe lettere å overleve i dagens heksegryte av selv-iscenesettelse. Hvis noe så viser dagens overstimuleringen at vi er pissredde.

Men, min egentlige hensikt med å ta opp usikkerhet er muligheten den bringer. Det finnes en måte å se ubehaget og engstelsen som følger med, og spørre hva som ligger bak. Hva vil den formidle til oss? Som svært enkle dyr styrt av grunnleggende behov for å overleve så snakker kropp og følelser til oss når de melder inn usikkerhet. Det er grunn til å kjenne etter hva er det vi frykter. Er det virkelig farlig? Selv om fornuften vet det ikke lurer en tiger bak neste gatehjørne så godtar ikke den lille gamlehjernen i bakhodet dette uten videre.

Så når du er i villrede – spør, dvs ta deg (minimum) 5 sekunder med skikkelige magadrags pust til å vende oppmerksomheten til kroppen og avvente fornemmelser, som indikerer hva det dreier seg om akkurat der og da.

Usikkerhet er i bunn og grunn at vi mentalt og følelsesmessig har gått fra oss selv. I våre tanker er vi ”ute av oss selv”, med radarer rettet til alle kanter på hva andre synes og mener, og på hva du antar ”samfunnet” forventer. Selv (kanskje særlig) i forhold til partner, som skal være vår mini-stamme-trygghet er vi ofte usikre, fordi overdrevent mye fokus er på han/henne. I oss selv står vi da tilbake, som i et forlatt hus med vinduer og dører på vidt gap hvor vinterstorm herjer, som den vil.

Instinkter, intuisjon, og inspirasjon leverer kontinuerlig en strøm av både grovere fysisk og subtil energetisk informasjon for at intellektet kan skape sammenhenger, og dermed kunne ta valg. Dette er vår helhetlige intelligens. Usikkerheten er vår indre varsellampe om at nå trenger vi å samle oss, vende hjem og være observant på hva alle våre indre instanser forteller oss om helheten av vår aktuelle situasjon. Uten denne kontakten innover i egen ”hjemme-base” flyter vi ut, som skip uten ror og retning i all slags vær. Usikkerhet er en forsiktig påminnelse om at du er i bevegelse og har de beste forutsetninger for å ta et overblikk og justere retning. I mer urolige situasjoner er det tid for å sjekke hva som faktisk er sant, hva som passer deg, hva du vil og kan. Usikkerhet indikerer at du ikke er fastlåst, rigid, men at du har justeringskapasitet og ennå har mulighet til gjøre endringer. Usikkerhet er fasen før respons og valg i en gitt situasjon. Skyggesiden av dette er at man kan forbli i denne tvilende fasen og aldri komme noen vei. Gjennomskuer man ikke at dette er transittilstanden og ikke målet, så har man ikke lyttet ærlig nok og tatt med hele seg. Og, så håper man forgjeves det hele bare går over og at man kan forbli i (fantasien om) trygghet og unngå å fronte (forestillingene om) de verst tenkelige konsekvenser.

Usikkerhet er faktisk vår sikkerhet for balanse. Hva med å våge å virkelig ta på alvor fornemmelser, følelser og fornuft, som jevnlig forer oss med informasjon om våre neste skritt? Evnen til hele tiden å småjustere ved å være bevegelig er det som skaper balanse. Det heter jo balansegang, dvs du må bevege deg for å finne balanse. Å stå stille et sted er å stagnere. Bastant ”sikkerhet” er bare rigid fanatisme, og farligere enn noe annet i en tilværelse, som dreier seg om å kunne være tilpasningsdyktig for å overleve. Usikkerhet er vårt helt personlige oppvåkningskall til å ta inn helheten av oss selv og situasjonen vi er i.

Latinske røtter fra 1500 tallet tilsier at usikkerhet – er å føle en viss anspenthet overfor mulig fare. (Fra securus (se - å være uten, cura - bekymring). Vi påvirkes og forstyrres, og blir med rette engstelige for tap. Der vi bommer er når vi ikke skjønner at det vi taper er oss selv. Med rette varsler instinkter & intuisjon etter beste evne så vi rekker å våkne og engasjere hele vår intelligens til hva neste relevante grep i livet er. Men, da må vi ta innover oss vår usikkerhet, ikke som noe som vil oss vondt, men tvert imot det som varsler vi er i et uføre under utfoldelse. Ikke heng ut budbringeren, hør heller meldingene.

Min oppfordring er ta imot usikkerheten neste gang den dukker opp og ber om din oppmerksomhet. Lytt. Sjekk sannhets innhold i tankene – er det gammelt kjør av repetetive usannheter, eller er det relevant instinktiv og intuitiv respons til situasjonen? Pust, ta deg litt tid til å roe ned så du får tilstrekkelig rom på innsiden i deg til å kjenne etter. Lær deg din egen kropps språk og ditt intuitive alfabet, så du kan gjenkjenne og forstå budskap. Det er på innsiden du vil du kunne kjenne hva de ordløse fornemmelsene formidler. Det betyr ikke at livet blir en ønskeliste du shopper etter, men på vondt og godt kjenner du deg hel når du tar din usikkerhet på alvor og merker budskapet. Med forankring der innenfra blir dine tanker, ord, handlinger og dine valg mer helhetlige.

Hvis disse ordene rører ved en nerve kanskje jeg kan være til hjelp med noen individual timer for å se på hvordan møte din usikkerhet. Ta kontakt for en time.