Å grunnfeste et håp
"Jeg gjør det fordi det er riktig"
Klimaregnskap er i økende grad del av samfunnet, klimafotavtrykk er blitt en målestokk. Hvordan er ditt fotavtrykk, hvis du ser på dine holdninger? Jeg har en litt egen vri på slike ”regnskap” og er vel så opptatt av hva vi velger å tro på når det gjelder klima og verdens politikk. Hva snakker vi om med andre og hvordan formidler vi vårt tankegods? I hvilken grad vi er oppmerksomme på virkningen vi har på andre? Hva ser du når du titter bakover og følger dine tanker fra der du fant deg en overbevisning, begynte ditt resonnement og står i samtaler eller handlinger idag?
Vi lever i tider med falske nyheter, flommer av rykter, utspekulert manipulering og sverting av enkeltmennesker og organisasjoner. I de følgende linjene vil jeg kaste inn noen skrå tanketips for hvordan håndtere ens plass, rolle og følelser i slikt virvar. Dette er oppmerksomhets trening for å finne bærekraftige ståsteder basert på både hjerte og fakta.
Det vi ikke vil tenke på
Per Espen Stoknes, psykolog og phd økonom på BI, beskriver fem barrierer i sin bok ”Det vi tenker på når vi prøver å ikke tenke på global oppvarming”. Vi bruker dem for å stenge klimabudskap ute. De ligger som fem forsvarsverk rundt oss. Vi bor innerst i vår 1)identitet , som er viktig for hvordan vi oppfatter oss selv og vår livsstil. Når den trues er det nærmest instinktivt å 2)benekte det som skaper for stor 3)dissonans i forhold til vår egne tanker om verden og hvordan vi vil ha det. 4)Dommedagsprofetier skremmer oss og det er naturlig at vi skaper 5)distanse til dette, som dessuten virker ganske langt unna vår egen dørstokk. Innenfor vår egen lille middelalderborg tror vi oss trygge. Vi er ikke dumme eller uvitende, vi prøver bare å forsvare oss på et vis. Å bryte seg inn til den enkelte av oss med mer fakta er fånyttes. Tallene og grafene er teoretiske, informasjonen komplisert, mens vi bryr oss om det nære og kjære. Utfordringen er å gjenkjenne din variant av forsøk på unna-manøvrering. Later du som du ikke har eller skyver dem unna, så styrer de deg fra underbevisstheten. Blir du dem bevisst så kan du gjøre noe med dem.
Et problem når vi ikke orker eller er villige til å møte virkeligheten, mentalt og følelsesmessig, er at enklere instinkter i oss kan ta over og kroppen får belastningen med rare vondter. Vi reagerer med kamp- og fluktmodus. Når vi undertrykker, eller er dette ubevisst, så skjønner vi ikke hva som ligger bak det kropp og følelser prøver å fortelle oss. Vi blir et dyr fanget av egen redsel. Da kan det bli vanskeligere å hjelpe seg selv og vite hva som er rett.
R.A.I.N.
Sorgen over destruksjonene, og naturmangfoldet som dør er reell. For egen del gikk store deler av min forrige vinter med til å være overveldet, ha angst, føle depresjon og håpløshet, og dels flykte inn i kos og apati. Det jeg prøvde på var å lese og orientere meg i mengder av klimafakta og informasjon. Underveis skremte jeg vettet av meg selv. Psykologer som Joanna Macy snakker om økologisk desperasjon og fortvilelse. Det gjorde godt å få ord på det jeg følte. Paradokset er å anerkjenne sorgen og depresjonen, som helt relevant, ikke for å forbli der, men løfte blikket og bringe inn nytt lys. Buddhistisk psykologi har noen årtusen med erfaring i å vise oss hvordan møte smerte og sorg, i det hele tatt hvordan håndtere vår indre psyke. Jack Kornfield, tidligere buddhistmunk og i dag phd psykolog, kaller sin oppskrift R.A.I.N.: RECOGNIZE – anerkjenn; ACKNOWLEDGE/ACCEPT - aktivt aksepter de faktiske forhold; INVESTIGATE - dvs se det, føl det, kjenn det og erfar at med øvelse kan du mestre noen av disse sorgbølgene; og til slutt NON-IDENTIFY -trekk oppmerksomheten et lite skritt tilbake fra angstscenariet du ser for deg, pust, kjenn at du fortsatt lever og er mer enn bare ditt mørke. Ta ansvar for også å se lys og glede som finnes. Slik tilfører du deg selv og situasjonen noe annet og nytt. Dette er en oppskrift å lære mer om, følge, og ikke minst fordype gjennom trening. Gjennom den kan man bygge bærekraftige holdninger til livet, både for en selv og i forhold til situasjonene vi lever i.
Nye historier
Vi skaper nye måter å forholde oss til det vonde på. Prosessen er i seg selv transformativ. Smerten og fortvilelsen letter, ikke fordi årsaken blir borte, men fordi du finner en måte å puste med den på. Du skaper et indre pusterom. Våre eldre har klokskap om dette som vi kan lære av. Uten på noen som helst måte å forherlige krig, så forteller de ofte om styrket samhold, medmenneskelighet, risikovillighet, usannsynlig kreativitet og oppfinnsomhet for å overleve, om hvordan de klarte seg med lite og gledet seg over det de hadde – og også om barsk humor i tøffere stunder. Historiene vi forteller oss selv og andre gjør en forskjell på hvordan vi opplever og gjennomlever vanskelige tider. Dessuten - hva om det går bra? Ubetinget av hvordan det går med klimaet - hvordan vil du leve? Hvordan vi tenker og hva vi derav føler avgjør hvordan vi opplever oss selv og livet her-og-nå.
Nettsider, bøker og kurs kommer nå som perler på en snor med gode tips for hvordan leve grønt, bærekraftig, bevisst, med gjenvinning og annen vinning. SE de som har et revitaliserende fokus, finn gode nyheter andre steder enn dine vante kilder, som en bok jeg selv fikk til jul, en New York Times bestseller, ” ”Drawdown, The most comprehensive plan ever proposed to reverse global warming”, om teknologi og tiltak vi allerede har tilgjengelig. Disse er satt i et klimaregnskap, som viser kostnader og ikke minst vinningen det gir å implementere dem i stor skala. Eksemplene er samlet av ca 70 forskere fra hele verden. Selv om sannsynligheten for at vi snur i tide er liten – lev som om det er mulig. La det være fortellingen du tror, lever og handler etter, og skap med det gode ringvirkninger rundt deg
Det er over 2 millioner organisasjoner, som i verden idag jobber for økologisk bærekraft og sosial rettferdighet (Paul Hawken, ”Blessed Unrest”, 2007). Styrken i bærekraft ligger i sosial nettverk og bevegelser, ifølge han. Dette er verdens største sosial bevegelse, for det meste usynlig for media, uten koordinert felles styring, men tusenvis av praktiske og nyttige småideer, siterer Stoknes han på. ”Handle lokalt & tenke globalt”, var et av slagordene til ”Fremtiden i våre hender”, den første miljøorganisasjonen i Norge, som fokuserte på hva vi både enkeltvis og sammen kan gjøre.Håp
Vil du ha litt sparring på dette og få hjelp til å øve opp din egen integritet? Ta kontakt Les flere blogger på christineschjetlein.no