GLEDE, MENING OG HENSIKT
Med en hage for nærvær
Hvorfor ha en hage, eller en veranda tett med blomsterkrukker og potteplanter? Hva avspeiler det i oss? Hva er hensikten eller meningen med hage?
Selv søker jeg innover i eget sinn og finner drømmer, ønsker og behov, som alle kan samles i en bukett av glede. En hage synliggjør noe vakkert, bekrefter hva som er verdifullt for oss, det er en visjon om det gode i livet. Om jeg jobber med grønnsaker og urter, plukker av bærbusker og fruktrær eller steller blomster i kantbed så svarer de alle på en lengsel etter sanselig livsglede. En atmosfære av myk mildhet møter meg i alt det grønne. En hjerteoase som rommer et mangfold av liv på noen få trygge kvadratmetre. En boble hvor jeg kan skape mening og hensikt med det vakre selv midt i en vond verden. Jeg gir meg selv og blir gitt glede, så jeg kan takle vanskeligheter jeg ikke rår over. Men, først og fremst er det en ubetinget glede i seg selv å få være del av så mye liv i vekst og utfoldelse. Slik finner jeg også motivasjon til å se etter det lyse og være oppmerksom på alt som vil seg og går bra. Jeg finner gjenklang i en indre følelse av å være i flytsone. Livsglede er navigasjonskunst. Legger man den i senter av sitt indre kompass gir det en retning for hvordan bevege seg gjennom indre landskap. Lykke er ikke fravær av ulykke. Vi glemmer lett at glede er en verdi som hører med i helheten av livet, også når det er røft. Gleden gir driv og motivasjon til å ta en oppgave av gangen.
Langt forbi å skulle prestere for å oppnå en prakthage finner jeg speilinger av lykke i arbeidet med grønne vekster. Hedonisten i meg ville fort gått lei av å bare konsumere stadige nyinnkjøp av planter. Når jeg til gjengjeld engasjerer meg med hender i jorden og attpåtil får overskudd av hagens grøde, som jeg kan dele med naboer, venner og familie, opplever jeg en indre tilfredshet som gløder lunt i brystet. Sakte, men sikkert oppdager jeg at min rolle som gartner er å være er fødselshjelper og forvalter. Min funksjon er å legge til rette, pleie og finne ut av de mange naturlige dynamikkene som er på gang og tilpasse meg dem. Hagen har bragt meg ned på bakken til å innse flere av naturens lovmessigheter hvor jeg ikke er noe ledende stjerne, men del av den større sammenhengen. Dette er realitetene eksistensielt for oss alle, som vi i vårt overdrevne selvrealiseringsfokus har mistet av syne. Det ligger værekraft og mening i å finne sin rettmessige plass i universet, om det så bare er på en hageflekk. Naturen skjelner ikke på stor og liten målestokk, de samme syklusene gjelder gjennomgående. Det naturlige bærer sin egen mening ubetinget av oss og har gjort det siden tidens morgen. Jeg anser det for å være tilstrekkelig bærekraftig og verdt å finne ut av å følge.
Å forholde seg til sin indre hage inspirert av den ytre hagen, og omvendt, nærmer seg livsberedskap i videste og dypeste forstand. Vi dyrker spiselig næring i den ytre hagen. Med mindfulness i vårt forhold til alt som gror der ute nærer vi egen indre vekst. Vi folder ut vår evne til å være tilstede i et mer altomfattende nærvær.
Boken om mindfulness og hagearbeid – for å huske hvem du er, kommer ut snart