Close
Det første du oftest møter når du prøver mindfulness og medtasjon er din egen indre støy. Den må jobbes med i ærlighet. Det tar tid å vende vonde, gamle vaner til vennlighet. Ikke gi opp, lese her om hvordan du kan øve, til du mestrer ditt eget stress.

Når meditasjon "ikke funker"

I vår del av verden har vi omsatt meditasjon til et middel, som skal gjøre noe for oss og med oss, bare ved at vi setter oss til og prøver å være stille. Hele forbrukstankegangen er jo fascinerende å utforske i seg selv, som det symptomet det er på vår forståelse av at ”alt” kan kjøpes for å dekke ”mine” behov. Det kiipe med meditasjon, og også det hotteste for tiden - ”mindfulness”, er nettopp det at du ikke kan kjøpe deg til virkningen. Du blir ikke fikset, du blir ikke kvitt ubehag, du blir ikke ”spesiell” eller bedre enn andre (les ”spirituell”). Faktisk krever indre praksis en innsats i form av villighet, tålmodighet og andre dyder, som ikke er spesielt salgbare. Det er attpåtil ingen direkte årsak-virkningskjede fra aktivitet til resultat, som du kan kalkulere i tid og mengde (selv om den gyldne regelen om 10 000 timer gjelder her, som i de fleste andre felt hvis man vil kunne si man mestrer noe). Ved meditasjon blir man regelrett henvist til en smule ydmykhet og en daglig dose stille-sitting, som gjøres til en vane.

I det senere er det blitt mer stuerent å innrømme at man ikke fikser mindfulness, og langt mindre meditasjon. Man ”får det ikke til”, faktisk blir man urolig, forvirret og noen ganger redd for dette indre-hva-det-nå-enn-er-for-noe. Det er nærliggende da å tro meditasjon ikke funker, for deretter å bytte ut denne hobby’n med en annen. Denne holdningen kan finne støtte hos noen nevroforskere, som selv fronter at de er nerdete typer og mener at de ikke har utbytte av meditasjon, og oppsumerer med at det ikke er for alle. Det siste kan jeg være enig i, men ikke fordi meditasjon ”ikke funker”.

Dessverre er det få eller ingen meditasjonslærere (som jeg har kommet over), som snakker om at du må forvente uro, rastløshet, forvirring, nedstemthet, tungsinn, motstand, meningsløshet m.v. I Buddhistiske kilder kan man lese side opp og side ned om motstanden man vil møte på veien innover og hvordan takle den. Men, det er jo ikke attraktivt å promotere slikt. Problemet er når meditasjon selges som quick-fix med utmaling av alle de ”positive effektene”. Forventningen om at det bare skal være ”godt” forsterker i konsekvens undertrykkelsen av psykisk stoff, som prøver å finne veien opp av underbevisstheten til overflaten av din oppmerksomhet. Slikt blir det ikke salige stunder av. Det er ikke meditasjonen som svikter eller produserer stress, det er ditt eget rusk & rask, som finner veien frem i frontal lappen og blir merkbart for deg fordi du en stakket stund er litt stillere enn ellers inni hodet. Og, hvem vil vel føle på det som er vondt og vanskelig – hvis ingen lærer deg at det er en naturlig og nødvendig fase, det er del av en vei innover til dypere rom i deg. Det er her det blir synlig at meditasjon ikke i utgangspunktet er funnet eller skapt for terapeutisk sortering av ditt tankesøppel, men er en praksis for å utvide bevisstheten og oppmerksomheten på at vi er del av en større eksistensiell helhet. Man kunne si meditasjon er en all-inclusive tilnærming til Livet. Men, sammenblandingen av metoder (hvordan stilne sinnet) og mål (egentlig for dypere bevissthet om Livet, ikke for å forbli i en feel-good tilstand for egen forlystelse), skaper dette kaoset.

For i det hele tatt å kunne nærme seg stillhet på innsiden må man selvfølgelig først rydde i det som hindrer dette. Det blir ikke rimelig rent før ”rotet” er ryddet i. Det nytter ikke å kjefte på seg selv for at man har rot – det er ganske enkelt del av det å være menneske, og å ha en hjerne hvor områder faktisk ikke alltid er på nett og tidvis motarbeider hverandre (ref boken "Buddhas Brain", Phd Rick Hansen). Ærlighet med Vennlighet og Varme er en enkel (ikke alltid lett) holdning som vil bringe deg langt i slik indre opprydding.

En måte å ta fatt i noe forarbeid for å nærme seg meditasjon er følgende:

IDENTIFISER hva som roter seg til i tankene dine. Benytt deg av en god terapeut (som undertegnede) eller en klok og sindig venn som kan lytte, for å sortere og forløse knutene. Nysgjerrighet og interesse for hvordan du tikker, dvs skaper ugreie for deg selv, er en farbar tilnærming. Dette er et prosjekt man med realisme må se er et gjentagende indre arbeid, slik vi heller ikke kan gjøre rent en-gang-for-alle i våre hjem, må vi også i sinnet med jevne mellomrom ta en oppryddingsrunde.

GÅ i NATUR, er min favoritt – og den mest naturlige måten jeg vet om å forbinde oss med der vi kommer fra, og den større helheten vi er en del av. ”Bevegelse med Bevissthet”, kaller jeg det på kursene mine med bruk av fri dans og tilstedeværelse i kroppens eget språk. Du ikke bare finner rytmen din og forbrenner stress-energien, men vi vet nå at naturen ganske enkelt harmoniserer oss.

PUST for livet, dvs bruk av pusteteknikker kan læres. Praktiserer du jevnlig kan du forvente å oppnå bærekraftig effekt i både kropp og sinn. I utgangspunktet klarer pusten seg utmerket uten din innblanding, men nettopp det er problemet. Vi struper den (riktignok ganske ubevisst) i øvre del av brystet når det blir for mange motstridende følelser vi ikke vil vite av. ”Teknikkene” dreier seg for det meste om å gjenfinne og tillate alminnelig pust. Da vil du kjenne følelsene dine og kunne erfare at kropp-sinn-psyken er skapt for å sirkulere det som skjer på innsiden, og hele tiden bringe deg tilbake til sunn harmoni med deg selv.

MUSKELAVSPENNINGs teknikker kan også læres for å gjenfinne ditt eget kroppssråk og venne deg til å vite hva kroppen forteller deg (særlig når du ikke er på nett med deg selv). Vi kan mye om å manipulere ”dyre”kroppen vi bor i, om det er trening eller slankekurer. Men, vi har en del igjen å lære om å være i samliv med ”dyrets” ( kroppens) mange non-verbale fornemmelser i muskulaturen vår.

Dette er noen forberedelser, som er nødvendige før vi overhodet kan begynne å snakke om og sette oss ned å meditere. Vi kan se det som enkel tilstedeværelse med din oppmerksomhet her og nå, med pust, bevegelse, i den kroppen hvor du bor. Så kan vi begynne å se på meditativ praksis for å fordype og utvide bevissthet, for kontakt med noe større i deg , og hvem vet – kanskje noe eksistensielt vakkert som bærer deg.

For videre utforskning av meditasjon ta gjerne kontaktfor timer.