Egen-kjærlighet er modighet

I vår vestlige verden hvor populær psykologiske begrep er allmannseie er det blitt en generell holdning å se etter sår fra tidlig barndom, når vi trøbler i verden som voksne. Foreldre får ofte skylden opp mot idealene om hvordan oppveksten skulle/burde ha vært. Og, samfunnet har flust med terapeuter, coacher og healere, som tror det samme. Vi (jeg er selv del av denne gjengen) skal da i prinsippet fikse deg. Vi har alle mye investert i å si at du ikke er hel.

Hva om det ikke er noe galt med deg? Hva om det ikke helt stemmer? Hva om vi har sykeliggjort alminnelige vanskeligheter ved å være menneske? Dypere skader psykisk, som fysisk er selvfølgelig nødvendig å få hjelp til. Men, hva om det ikke er terapi alene som trengs, men bevisst trening i egen-kjærlighet – self-compassion - som kan læres? Nyere forskning innen klinisk psykologi, nevro-vitenskap og buddhistisk psykologi, viser at det er grunnleggende holdninger og tilnærminger, som kan trenes opp og transformerer din smerte og stress respons.

At en terapeut lytter med velvilje, ofte med store mengder varme og vennlighet, kan faktisk gjøre at du føler deg verre når du har det vondt. Du kan skjønne at terapeuten mener vel, men når ens eget hjerte er stengt kan det ha motsatt virkning, såpass at klienter heller kjemper imot og søker seg vekk fra over-positive (kompenserende?) terapeuter. Nøkkelen ligger i å finne denne egen-kjærligheten i deg selv. Forståelse forløser ikke, har jeg tidligere skrevet, så hvordan bidra til heling av depresjon, skam og smerte? Saken er at vi låser oss selv (uforvarende), fryser, stagnerer, det stopper opp. Det hjelper å få et overblikk og kunne sortere i tankene, forståelse roer sinnet, men er ikke tilstrekkelig for kroppen eller følelseslivet. Man sitter likevel fast. Og, det er som om ingen utenfor kan hjelpe en å ”bli kvitt” smerten. Det er blitt ganske tydelig for meg at andre ikke kan slette ens egen smerte, den må du møte selv. Her er det nøkkelen ligger i hvordan du møter den i tanker, ord og gjerninger – fra hjertet.

Self-compassion, egen-kjærlighet, er ifølge Chris. Germer phd blant flere psykologer, ganske enkelt en intelligent måte å hele seg selv på. Vi endrer frontal lappens (der vi bl.a. kan planlegge) dynamikk med amygdala (frykt senteret). Når vi er aktivert eller trigget i nervesystemets sympatiske modus, er vi fanget i egen reaksjon og vi gjør det verre for oss selv. Uten egen-kjærlighet overveldes vi av egen eller andres smerte, vi mister oss selv og vi forsøker automatisk å flykte fra følelsene. For å hele trenger vi å roe oss ned. Vi heler bare i en parasympatisk tilstand, når egen-kjærligheten skaper tilstand av trygghet, og at vi bryr oss om oss selv. Da kan vi nærme oss det vonde og ”utvide vårt vindu av toleranse” , som Jack Kornfield, phd psykolog og buddhist sier det. Kjærlig oppmerksomhet, en iboende naturlig kapasitet i alle mennesker, det er å være tilstede i livet vi blir gitt, på godt og på vondt.

Når vi bryr oss, om oss selv og andre, endrer det alt. Det blir mulig å mestre og omforme det som oppleves som faresignaler. Kristin Neff phd psykolog, sier at selv mennesker med virkelig vanskelig historier med traumer og psykoser kan lære egen-kjærlighet. Det dreier seg ikke bare om gener og vonde barndommer. Du kan lære å være ”foreldre” for deg selv. Man kunne si at vi lærer oss selv å bli mer ansvarlige for oss selv, som i bunn og grunn betyr å svare på (an-svar) oss selv. På engelsk liker jeg så godt begrepet ”responsability – the ability to respond” /evnen til å respondere på oss selv.

Dette betyr ikke bare en luftig, rosa dyne av selvopptatthet. Egen-kjærlighet er å være modig.Interessant nok fra latin ”cor” (hjerte) gjennom fransk( caeur), betyr egngelske og franske”courage” motet til å velge å møte frykt og fare - ” å si hva man mener ved å snakke fra hjertet”. Det er et hjerte-ord sier phd psykologen Brené Brown, når hun snakker om motet til å møte sine indre demoner. Erfaring og forskning viser at når det leves ut i handling, i endret adferd (hvilket er ganske utfordrende), da skjer det endringer. Det føles ikke alltid verken godt eller varmt, tvert imot innebærer det å overstyre din egen engstelse og angst, for å våge å stille opp for deg selv med vennlighet. Snuoperasjonen er å frivillig vende oss til lidelsen (selvom det er overveldende) med egen-kjærlighet. Da møter du smerten med noe annet enn å bare identifisere deg med den, understreker buddhistisk psykologi. Idag underbygger nevro-vitenskapen årtusener av erfaringskunnskap, som ligger i østlige tradisjoner. Med teknologi som MR, kan man se at vi endrer hvordan hjernen forholder seg til det! Du skifter dynamikken i hjernen, når frykten fra amygdala påvirkes av signaler fra pannelappen, så nervesystemet endrer modus og kroppen roer seg (sagt forenklet). Du styrker hvordan du kan møte stress ved å støtte deg selv.

Viktig å ta med i det store bildet er at vi lever i en kultur hvor det å være høyt presterende er idealet, som gir status og identitet, og når du feiler eller ikke når opp, vekker det angst og skam. Det krever mot å gjennomskue at kravene ofte er umenneskelig og fullstendig tapper deg for krefter. Selvtillit i det du klarer å prestere er ikke det samme som egen-kjærligheten, som ligger i selvfølelse. Det er ikke nok å forstå dette, du må føle vennligheten for deg selv, og andre som trenger det. Hode versus hjerte dilemmaet er en kunstig enten-eller splittelse. Det er innlysende at både-og er nødvendige, og av dem er hjertets intelligens viktig – med ubetinget vennlighet. Vi trenger alle å styrke vår egen-kjærlighets evne. Ingen ytre teknikker kan erstatte det.

Vitenskapen understøtter nå at en rimelig høy grad av egen-kjærlighet reduserer din egen redsel. Du er bedre rustet til å møte ytre stress, og vanskelige livshistorier utvikler seg ikke da til mer komplekse traumer. Er det noe vi trenger i disse tider med globale kriser så er det styrket emosjonell motstandsdyktighet.

Jeg sier meg veldig enig med Kelly McGonigal phd psykolog, som er opptatt av å trene opp mentaliteten som ligger i egen-kjærlighet. Verktøyene ligger i bl.a. mindfulness og meditasjon, og også det å være god med andre. Dette reduserer angst og depresjonssymptomer. Du aktiverer din egen heling gjennom handling og adferd. Depresjonen blir mindre gjennom øvelse på medfølelse. Dette er ikke noe nytt for buddhistisk psykologi, men nå viser vår vestlige vitenskapelige forskning at det klinisk fungerer.

Vi gjør det ikke for å kvitte oss med smerten (hvilket medfører fornektelse og fortrengning), men fordi vi har det vondt, og vi vil oss selv vel. Livet kan være tøft nok, verden er i turbulent endring og kriser, vi må lære oss selv å ikke legge sten til byrden.


Vil du lære mer om hvordan styrke din helende egen-kjærlighet, så ta kontakt for timer – for din del og verden vi lever i.