Nysgjerrighet og lærevillighet

Nysgjerrighet er ikke forbeholdt små barn, det er en livskraft å ha med seg i forhold til det meste. Undring kan være til god hjelp for å være åpne og lærevillige for det livet kaster på oss. Å innta en «nybegynners sinn» kan inspirere oss til å være mer villig til å se hva som faktisk vil seg i våre hager, den ytre såvel som ens indre «hage». Det er et skritt videre fra å bare leve i ønsker og forestillinger om hva som hadde vært fint. I relativt trygge omgivelser med egne krukker eller med jord på hendene i en fysisk hage, har vi en åpenbar treningsarena for å utvikle oss som allsidige gartnere. Det inviterer til å øke varsom lytting til elementene og vekstene, som til ens indre liv.

For bevissthet er langt mer enn bare hjernen forteller vitenskap oss idag. Alt levende eksisterer i ett kvantefelt, og planter kan ikke bare fornemme, de påvirkes av hvordan vi forholder oss til dem. Våre kropper sinn og følelser lever i dette feltet av gjensidig påvirkning. For urfolk og i gammel visdom er ikke dette noe nytt, men vi har glemt det og gått fra det i vår tids virkelighetsforståelse, som faktisk ikke er sann.

Da kan det være nyttig ta seg noen gode pust. I det hele tatt være rimelig oppmerksom på pusten, for den er vår direkte forbindelse til her-og-nå. Vi trenger økt tilstedeværelse å kunne ta inn denne utvidete forståelsen og realiteten av kompleks kommunikasjon som lever i oss og i hagen. Intellektet er en flott kapasitet, men udugelig uten balansen med instinkter, intuisjon og en dose inspirasjon. Først da kan vi snakke om helhetlig intelligens. Dette er som å lære seg å bli flerspråklig.

Subtiliteten i alle prosessene i livene og hagene våre fordrer mindfulness i sin mest fintfølende og vennlige form. Veien til slik fordypet livskapasitet må nok de fleste av oss trene på, da lite i vårt hurtiggående, støyende samfunn understøtter evnen til å oppfatte finere frekvenser. Praksis med bevisste pustepauser og gode verktøy for indre prosesser kan bære oss gjennom røffe og roligere tider. Som alle verktøy fungerer de når de brukes, ellers ruster de. Så vi snakker relativ jevn trening for å få virkningen av et så nogen lunde stabilt sinn i en kaotisk verden, og for holde hjertet rimelig åpent i en skremmende tid. Det kan være spennende å oppdage at ens livshistorier kanskje ikke er så fastspikrede som man skulle tro. Slik ingen grønnsaker garanterer at de vokser like bra og gir like gode avlinger hvert år så skifter forholdene på innsiden i oss. Opplevelse av

ens identitet kan være langt mer skiftende. Kunsten er å ha fokus på at vi rommer godt som vondt i livet. I en nysgjerrig og lærevillig åpenhet kan vi forandre ståsted og forholde oss til endringer av realiteter uten å føle at vi mister oss selv. For følelsen av «oss selv» ligger ikke i faste posisjoner, men i evnen til å forholde oss til forandringer, kanskje med en viss villighet til å være litt mer fleksibel. Holdningen som bærer gjennom hagens mange kuvendinger er temmelig lik indre læring av tilsvarende krumspring i tanker og følelser. Å lære av hagene, indre som ytre, kan forståes som egen oppdragelse til moden voksenhet til å takle livet som det kommer.